TEST DEG SELV side 291

Enkeltvedtak skal være skriftlige, jf. forvaltningsloven § 23. Det vanlige er å oppfylle skriftlighetskravet ved å sende et brev om vedtaket til partene i saken. Kravet kan også oppfylles ved at det skrives en protokoll fra det møtet der avgjørelsen ble tatt. Poenget er at det må foreligge en skriftlig beskrivelse av vedtaket.

Det er ikke krav til skriftlighet hvis det av praktiske grunner er særlig byrdefullt for forvaltningsorganet, se § 23. Typiske eksempler kan være brannvesenet som beslutter at det skal hogges et område av skogen for å stanse en skogbrann eller når politiet må rekvirere en privat båt for å ta seg fram til personer som er i nød på en øy. God forvaltningsskikk tilsier likevel at muntlige vedtak bør bekreftes skriftlig så snart det er praktisk mulig.

Enkeltvedtak skal begrunnes etter § 24, og begrunnelsen skal tilfredsstille kravene til innhold som går fram av § 25.

Begrunnelsen skal som hovedregel gis samtidig med vedtaket, jf. § 24(1). Unntaksvis er det anledning til i noen saker å gi etterfølgende begrunnelse, jf. § 24(2).

Begrunnelsen skal vise til de reglene og de faktiske forhold som vedtaket bygger på, jf. § 25. Den som for eksempel har fått påbud fra kommunen om å rive et ulovlig oppført uthus, har krav på å få vite hvilke regler som gjør uthus ulovlige og hvilke faktiske forhold som har gjort dette bestemte uthuset ulovlig oppført. Kommunen kan for eksempel vise til regler om byggetillatelse og byggeforbud i strandsonen og konstatere at det aktuelle uthuset ligger i strandsonen.

Forvaltningsorganet skal underrette partene i henhold til reglene i § 27.

I regelen skal underretningen være skriftlig, jf. § 27(1) fjerde punktum. I noen tilfeller kan underretningen gis muntlig, for eksempel hvis saken haster. I slike tilfeller kan en part kreve etterfølgende skriftlig bekreftelse.

Vedtaket og dets begrunnelse behøver ikke være beskrevet i sin helhet i underretningen. Det er nok at det gis opplysninger om vedtaket og hvordan parten kan skaffe seg nærmere opplysninger om begrunnelsen, jf. § 27(2).

Underretningen skal inneholde opplysninger som nevnt i § 27(3). Det vil si opplysninger om klageadgang, klagefrist, klageinstans, framgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter i henhold § 18 mv.

Klage er en anke til overordnet organ, jf. § 28, i motsetning til anmodning om omgjøring som er en «klage» til samme organ, jf. § 35.

Krav om omgjøring av vedtak er en anmodning til det forvaltningsorganet som har truffet vedtaket, om å se på saken på nytt og endre vedtaket, jf. 35. Blant vilkårene for omgjøring er at endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser. Hvis du har søkt om et gode der det er flere søkere, for eksempel om en skoleplass, kan ikke forvaltningsorganet endre vedtak i din favør hvis endringen er til skade for andre, jf. § 35(1) bokstav a.

Forvaltningsorganet står fritt til å omgjøre sine vedtak helt fram til underretning om vedtaket er kommet fram og heller ikke offentlig kunngjort, jf. § 35(1) bokstav b. Fra det øyeblikk et brev om vedtaket ligger i din postkasse, kan det ikke lenger endres. Forvaltningsorganet er bundet av sitt vedtak.

Forvaltningsorganet kan også omgjøre vedtak som anses ugyldige, jf. § 35(1) bokstav c. Et eksempel kan være at den tjenestemannen som traff vedtaket, var inhabil. Han eller hun har for eksempel truffet et vedtak der han selv eller ektefellen var part. Da kan vedtaket omgjøres, selv om endringen er til skade for noen som vedtaket tilgodeser. Tjenestemannens ektefelle har for eksempel søkt en stilling. I frykt for å ikke gjøre noe galt har tjenestemannen ikke tilsatt ektefellen i stillingen til tross for at hun var best kvalifisert. Da kan tilsettingsvedtaket omgjøres selv om det er til skade for noen som allerede har fått stillingen. Tilsettingsvedtaket var ugyldig på grunn av tjenestemannens inhabilitet.

Enkeltvedtak kan påklages av en part eller en annen med rettslig klageinteresse i saken, jf. § 28.

Som part regnes den som avgjørelsen retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder, jf. § 2 bokstav e. Personer med rettslig klageinteresse uten å være part, er personer som er indirekte berørt i så stor grad at de bør ha klagerett. En naturvernorganisasjon som Bellona kan for eksempel ha klagerett i naturvernsaker for eksempel hvis de vil klage på at en bedrift har fått utslippstillatelse av forurensende stoffer. Bedriften er part i saken, men Bellona har rettslig klageinteresse. Det kan også de nærmeste naboene til bedriften ha.

Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt underretningen om vedtaket kom fram, jf. § 29.

Nei, sivilombudsmannen har bare rådgivende myndighet. Han avslutter en klagesak ved å si sin mening, jf. sivilombudsmannsloven § 10.

Med myndighetsmisbruk siktes det til at avgjørelsen bygger på

• utenforliggende hensyn,
• usaklig forskjellsbehandling, eller
• sterk urimelighet

Utenforliggende hensyn er argumenter som ikke har med saken å gjøre, for eksempel om en elev er blid eller sur når det skal settes karakterer.

Usaklig forskjellsbehandling er å behandle like tilfeller ulikt uten at det er lovlig grunn for det. Det kan for eksempel være usaklig forskjellsbehandling hvis skolen innvilger permisjon til en gutt som skal på treningssamling for landslaget i fotball, mens ei jente ikke får permisjon for å delta på samling med landslaget i håndball.

Det er også myndighetsmisbruk hvis en avgjørelse virker sterkt urimelig.